Hvorfor er alt rundt oss så vakkert?

Naturen rundt oss er så vakkert skapt fordi det finnes en Gud som kan tenke ut vidunderlige ting og sette dem ut i livet.

Hans mål var å skape mennesker, men for å sikre at de skulle få et godt liv, forberedte han først et sted hvor de kunne bo. Det er som når foreldre gjør i stand et rom til sin ufødte baby. På samme måte skapte Gud en hage for menneskene han ønsket å forme, et sted hvor de kunne føle seg hjemme.

Gud arbeidet med hagen i fem dager, og på den sjette dagen skapte han menneskene.

På den første dagen skapte han lyset, fordi mennesker ikke skulle leve i mørke; de måtte kunne se det som var rundt dem.

På den andre dagen skapte han himmelen. Himmelen er viktig fordi den beskytter oss mot kosmisk stråling og holder oksygenet vi trenger for å puste på jorden.

På den tredje dagen skapte Gud havet, som forsyner skyene med vann, og landet, hvor gress, frø og trær vokser. Senere fikk menneskene lov til å spise av trærne og frøene, mens dyrene spiste gresset, slik at det ikke ble noen konflikt.

På den fjerde dagen skapte Gud solen, månen og stjernene. Vi trenger natten for å sove, men det skal ikke være helt mørkt, og derfor har vi månen og stjernene. Månen hjelper oss også med å måle tid, og stjernene hjalp sjøfarere med navigasjon før moderne radar ble oppfunnet.

På den femte dagen plasserte Gud dyr i havet og i luften. Dette inkluderer fisker og sjøpattedyr i vannet, og fugler som flyr over oss. Hver og én ble unikt skapt med sitt eget formål og sin egen rolle.

Og på den sjette dagen skapte Gud menneskene. Først skapte han Adam, som Gud plasserte i Edens hage, som var laget bare for ham.

Adam ble skapt av støv, og Gud blåste sin pust inn i ham, slik at han ble levende. Før Gud avsluttet sitt verk, ga han Adam en befaling: han måtte ikke spise av Kunnskapens tre i midten av hagen. Gud advarte ham om at hvis han gjorde det, ville han dø.

Adam følte seg ensom, selv om mange dyr var rundt ham. Så lot Gud Adam falle i dyp søvn og tok noe fra hans side for å skape en kvinne som skulle være en ledsager og hjelper for mannen.

Adam var veldig glad for dette, og med det var alt Gud ønsket å skape, ferdig.

Gud velsignet sin skapelse og hvilte på den syvende dagen da arbeidet hans var fullført.