Hvorfor må vi dø?

Før Gud skapte Edens hage og menneskene, skapte han englene.

Englene har ikke fri vilje; de tjener Gud og gjør det Han befaler.

En engel var spesielt vakker. Hans navn var Lucifer, og han ledet tilbedelsen i himmelen. Han hadde direkte tilgang til Gud og var vakrere enn alle de andre englene i himmelen.

En dag ble han stolt. Han tenkte: “Siden jeg er så vakker, burde jeg ta Guds plass i himmelen.” Han ønsket å styrte Gud fra Hans trone. Men Gud var sterkere enn ham, og den trofaste engelen Mikael kjempet også mot ham.

Slik ble Lucifer kastet ut av himmelen, sammen med en tredjedel av englene som var enige i hans opprør og også reiste seg mot Gud. Den strålende engelen Lucifer ble den mørke engelen, djevelen eller Satan, han som skaper forvirring, løgnens far, hvis eneste mål er å ødelegge menneskene fordi han er sjalu på dem.

Da Adam og Eva var lykkelige i Edens hage, var djevelen rasende fordi Gud nå hadde fellesskap med dem, og tilsynelatende adlød de Ham til tross for at de hadde fri vilje. Det ønsket han å endre.

Han valgte et listig dyr, slangen, som var svært lur, og gjennom den fikk han tilgang til Edens hage.

Han startet en samtale med kvinnen, som hadde all informasjon om det forbudte treet fra andre hånd, og han sådde mistillit i hjertet hennes med ordene: “Har Gud virkelig sagt det?”

Deretter lurte han henne direkte ved å påstå at de ikke ville dø hvis de spiste av treet. Han sa til og med at de ville bli som Gud hvis de spiste av det, og den tanken virket tiltrekkende for kvinnen. Så spiste kvinnen først av treet, og deretter ga hun mannen noe å spise.

Etter at de hadde spist, innså de at de var nakne, de skammet seg og gjemte seg.

Da Gud kom om kvelden, merket Han straks at noe var galt. Gud ropte på mannen, som gjemte seg for Ham, og tok opp situasjonen. Han konfronterte mannen, kvinnen og slangen og ga dem en sjanse til å bekjenne sin synd. Men mannen skyldte på Gud for å ha gitt ham kvinnen, og kvinnen skyldte på djevelen fordi han hadde lurt henne.

Gud ga hver av dem en konsekvens de måtte bære: Mannen måtte arbeide, og jorden ville ikke lenger være lett å dyrke som i Edens hage, for den var forbannet av Gud og ville produsere torner og tistler.

Kvinnen måtte føde sine barn med smerte, og mannen skulle herske over henne.

Og slangen måtte krype på magen og spise støv.

Men Gud hadde likevel medfølelse med menneskene. Han lovet en Frelser som skulle bære deres synder, og Han ofret et dyr for å lage klær av skinn som menneskene kunne kle seg med.

Deretter drev Gud menneskene ut av Edens hage og sperret tilgangen med en kjerub for å forhindre at noe verre skulle skje, for eksempel at menneskene spiste av livets tre og dermed ble umulige å frelse.

Siden fallet i synd må menneskene dø, noe som er svært smertefullt fordi vi, som ble skapt for å leve evig, ikke er følelsesmessig forberedt på et så stort tap.