Abram fra Ur i Kaldea

Abram var en mann som bodde i Ur i Kaldea.

Ur lå ikke langt fra Babel og befant seg i landet mellom to elver, omtrent der hvor Irak er i dag, nær Bagdad.

Jorden der var veldig fruktbar, men folket tilba ikke lenger Skaper-Guden eller takket Ham for sin velstand; i stedet hadde de sine egne guder.

Dette gjorde Gud svært bedrøvet, så Han bestemte seg for å danne et folk som kun skulle tilhøre Ham, og gjennom hvem andre nasjoner skulle vende tilbake til Ham og bli velsignet.

I byen Ur bodde Abram, en direkte etterkommer av Set og Sem.

Gud kalte Abram til å forlate Ur og sin familie og dra til et land som Gud ville vise ham.

Abram hadde en far ved navn Tarah og to brødre, som het Nahor og Haran. Haran hadde en sønn som het Lot. Haran døde i Ur, så Abram tok seg av Lot.

Da Tarah, Abrams far, hørte om Abrams planer, tok han sine to gjenlevende sønner, Abram og Nahor, og sitt barnebarn Lot, og dro sammen med dem til Haran. Haran var også en stor by på den tiden, et viktig handelssenter, ettersom den lå ved en viktig handelsvei.

I Haran døde Abrams far, Tarah, og Gud kalte Abram på nytt til å dra alene til Kanaan.

Likevel fulgte nevøen hans, Lot, med ham, sammen med hans kone Sarai.

Sarai var svært vakker, men det tristeste i Abrams liv var at Sarai ikke hadde noen barn.

Men Gud talte til Abram og sa at Han ville gjøre ham til et stort folk, velsigne ham, og at Abram skulle velsigne andre.

Så kom Abram til Kanaan, bygde altere i Sichem, Bethel og Ai og forkynte Herrens navn.